Innleieforbud:
– Ødelegger rekruttering

Nå er det permitteringer, overtid og oppsigelser som blir de «fleksible løsningene».
– Det er ikke slik fleksibilitet vi ønsker i faget vårt, sier administrerende direktør Marianne W. Røiseland.

Hun forstår at regjeringen ønsker å gjøre fagene mer attraktive og ha flere fast ansatte. Men i praksis fører det til det motsatte, mener hun.

Læreplasser

– Det er egentlig ganske attraktivt å være rørlegger. Det er et yrke du kan leve av, du har mange muligheter innenfor faget, og det siste året har vi hatt oversøkning til rørleggerlinjen fra VK1. I tillegg har vi veldig mange voksenlærlinger. Når vi skal rekruttere flere, er det læreplasser i bedrift vi trenger flere av, sier hun.

Røiseland viser til en rørleggerbedrift som hun nettopp har snakket med. Den har hatt mye å gjøre de siste to årene. Derfor ansatte sjefen flere.

Mange faste

– Nå er de prosjektene ferdige. Da sitter han og sier at «dette er det verste jeg har gjort i min tid som leder» fordi han må permittere. Når bedrifter må permittere, vet vi at mange tar inn færre lærlinger. Det er dette vi frykter, forklarer hun.

Mange rørentreprenører leier folk av hverandre når de trenger litt ekstra hjelp. Men det er mangel på rørleggere i Norge.
– Derfor ser vi at når noen leies inn via bemanningsbyrå, ender flere opp med fast ansettelse, sier hun.

Mens de tekniske entreprenørene har en stor del av bemanningen som fast ansatte, er situasjonen annerledes i andre fag. Røiseland vil ikke uttale seg om malere eller murere.

Får ikke konkurrere

– Jeg kan bare snakke på rørleggerfagets vegne. Bedrifter i prosjektmarkedet trenger en viss grad av fleksibilitet. Tiltakene som regjeringen foreslår, gir mer usikkerhet, og da blir det et mindre attraktivt fag, sier hun.

Krav om lærlinger, derimot, er hun veldig positiv til. Rørleggerne kan gjerne levere ti prosent lærlinger i rørfaget.

Hun peker også på et annet problem som gjør det vanskelig for bransjen i Norge:

– Hvis du får et innleieforbud, ødelegger det våre bedrifters mulighet til å gå inn i en konkurranse om mange av oppdragene. De tør ikke, for det binder opp for mye mannskap, og det er risikabelt når fleksibiliteten er borde. Regjeringen kan fort ende med å gi flere arbeidsoppdrag ut av landet. Når konkurransereglene i tillegg gjør at bedriftene våre ikke får lov til å samarbeide om oppdragene, da går de ut av landet, sier Marianne W. Røiseland.