NTNU reduserte forbruket med 40 prosent

Når legionellaen blir borte, kan varmtvannet være kaldere. Resultatet er store innsparinger. – Vi reduserte forbruket med over 40 prosent, forteller Hanne Therese Skiri i Apurgo.Hun snakker om forbruket av tilført elektrisk kraft og om Realfagbygget på NTNU. Det er et av de største byggene i Midt-Norge. Legionellabehandling og lavere temperatur i varmtvannet reduserte strømbruken med 41 prosent og varmetapet med 35. Med nye varmepumper og akkumulatortanker i tillegg, ble strømforbruket totalt redusert med cirka 80 prosent.

Strøm og varmtvann

– Når legionellabehandlingen består i å holde varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt og å ha god sirkulasjon, ser vi i både gamle og nye bygg at det ikke er tilrettelagt slik at det er mulig å få til. Da blir legionellakontroll dyrt, sier Hanne Therese Skiri. Hun kan skilte med en doktorgrad i biologi – nå er hun fagansvarlig i Apurgo.– Byggene må bruke mye strøm for å ha varmt vann. Så må de gjerne spyle med varmtvann i tillegg for å drepe bakteriene, beskriver hun.– Mye varmtvann i avløpet er uhensiktsmessig, og varmtvannet får ikke bort biofilm. Tradisjonell legionellaforebygging krever mye varmtvann og arbeid, fjerner ikke biofilm, er vanskelig i praksis og behandler ikke kaldtvannet.

Ioner

På Realfagbygget stilte Innovasjon Norge og Miljøteknologiordningen med midler til å utvikle og teste en annen løsning. Apurgo bruker sølv- og kobberioner for å ta livet av legionellabakteriene. Metallplater tilføres strøm, og ionene frigjøres ved elektrolyse. Det tar livet av både bakteriene som flyter rundt i vannet og av dem som samler seg i biofilmen i skjøter og bend og andre steder på innsiden av rørene.– Sanitæranlegget hadde en historie med høyt bakterienivå. Vi fikk bort bakteriene, og så begynte vi gradvis å senke temperaturen på vannet. Det ga ingen utslag i form av økt bakterienivå, men ga stor effekt på strømbruken og varmetapet, forklarer Skiri.

Kontor eller dusjer

Realfagbygget er et kontor- og laboratoriebygg med lite dusjing og uten de store vannmengdene.– Vi gjorde tilsvarende i Idrettsbygget på NTNU. Der er det omvendt: Energien går til å varme opp vannet, det er mye dusjing og mindre tap i sirkulasjonen. Der var det selve oppvarmingen som fikk den største effekten.Apurgo samarbeider med Winns, som lager varmepumper med CO₂ som medium. På VVS-dagene står de to på stand sammen for å vise frem løsningen.– Varmepumpene deres får hevet temperaturen opp til 70 grader, mens mange andre bare får den opp til 50 før det begynner å koste for mye. Nå som prisingen av strøm går mot ulike priser til ulike tider av døgnet, betyr det at du kan bruke strøm til å produsere varmtvann på tider av døgnet hvor det er billig. Med systemet vårt kan du velge hvilken temperatur du vil akkumulere det på, sier Skiri.

Varmepumpepris

Studentbyen Moholt 50/50 er et eksempel som Apurgo gjerne trekker frem.Scandic Bakklandet er et annet eksempel på skrytelisten. Hotellet har redusert fjernvarmebruken med rundt 6000 kilowattimer i måneden og redusert både driftstimer og vannforbruk.– Du får Breeam-poeng for å bruke dette, og ofte er det en del av en større pakke med Enova støttede enøk-tiltak, sier Hanne There Skiri.