TRE RØR: De satser på enklere anlegg med tappevannet som energitilførsel til leilighetene, teknisk direktør Tor Olsen i AF Energi & Miljøteknikk (til venstre) og teknisk sjef Ole Andreas Valnes i LK Systems.
TRE RØR: De satser på enklere anlegg med tappevannet som energitilførsel til leilighetene, teknisk direktør Tor Olsen i AF Energi & Miljøteknikk (til venstre) og teknisk sjef Ole Andreas Valnes i LK Systems.

Trerørssystem gjør vannbåren varme billigere

Bort med radiatorer under vinduene, bort med varme på soverommet og inn med trerørssystem. AF prøver å gjøre vannbåren varme like billig som elektrisk.

Published   Last updated

– Det er dobbelt så dyrt å bygge vannbåren varme som å bygge elektrisk, sier Tor Olsen. Han er teknisk direktør i AF Energi & Miljøteknikk. – Tekniske anlegg, og spesielt varmeanlegg, er for dyre ut fra dagens energibruk, sier han.

Stadig dyrere

Olsen forteller hvordan energibruken har gått ned til en tredjedel av det den var før 2007. Men samtidig som energi- og effektbehovet har falt drastisk, har prisen på varmeanleggene steget jevnt og trutt.

– På et etter annet tidspunkt må vi begynne å bygge varmeanlegg som er tilpasset energibruken og ikke bare bygge varmeanlegg som bruker forsvinnende lite energi. Kostnadsbesparelse nummer én er å redusere omfanget av varmeanleggene, sier AF-direktøren.

Null soveromsvarme

Han vil begynne med å fjerne radiatorene under hvert vindu og å droppe varme på soverommet.

– Soverom er det veldig få som vil ha varme i. Hvorfor skal vi bygge den? Dropp varme i soverom, boder og inngangspartier. Hvis leilighetseieren ønsker varme på soverommet, kan han sette inn en liten panelovn, mener han.

På badet vil AF absolutt ha vannbåren varme. Der kommer trerørssystemet inn. Det bidrar til å få vannbåren varme ned på samme pris som elektrisk:

Varme fra tappevannet

– Vi bruker varmt tappevann som energitilførsel til leilighetene. Det kommer et skap i leiligheten hvor vi overfører varmen via en bitte liten varmeveksler til gulvvarmesystemet i badet og en viftekonvektor i leiligheten, forklarer Tor Olsen. Nå kobles det også kjøling på de samme viftekonvektorene.

Ulempen er at skapet tar litt mer plass og at det kan være vanskeligere å plassere det.

Koster det samme

Det er de 355 leilighetene som AF bygger ut i Bjørvika i Oslo, som brukes som eksempel. – Der kjøpte vi ferdige bad prefabrikkert. Vi fikk kostnadsberegnet elektrisk varme og vannbåren gulvvarme, og det kostet akkurat det samme. Argumentet om at gulvvarme er dyrt, er ikke riktig, sier han.

Nå jobber han med å få fastslått hva kostnadene faktisk blir til slutt. Han er overbevist om at de kommer til å ligge under 500 kroner kvadratmeteren og at det kanskje blir billigere enn elektrisk varme, også. Han vil også ha byggevarmen over på vannbåren. Det gir bedre kontroll enn elektrisk og ikke den brannfaren som gass fører til.

Elbiler avgjorde

Det var all strømmen som trengs til å lade elbiler, som ble avgjørende for at AF fikk prøve seg med vannbåren varme og tre rør i Bjørvika.

– Da vi presenterte løsningen, var byggherren skeptisk. Men Bjørvika hadde ikke nok elektrisitet til elbillading, forteller Olsen, som altså frigjorde strøm til elbilene ved å bruke vannbåren varme.

Attraktivt er det også at det er isvann i springen. Kaldtvannet i Bjørvika blir ellers ikke kaldt nok, og mange tapper og tapper uten å bli fornøyde.

– Vi kjører kaldtvannet som kommer inn i bygget, ned til seks–sju grader og veksler mot varmepumpen. Vi ser det som energiopptak, sier Tor Olsen.

Avviser legionella

Han avviser at legionella er noen fare.

– Vi har over 65 grader tilførsel på tappevannet, og det er aldri stillestående vann i noen magasintanker. Hvis vi skulle se det som en risiko, vil vi også kunne booste temperaturen til 70 grader en gang hver natt, sier AF-direktøren.

Tre rør litt dyrere

REGNEMESTER: Stein Georg Kulvik finner små prisforskjeller mellom femrørssystem og trerørssystem.
REGNEMESTER: Stein Georg Kulvik finner små prisforskjeller mellom femrørssystem og trerørssystem.

Et direkte trerørssystem er 12 prosent dyrere enn et tradisjonelt femrørssystem. Det forteller prosjektutvikler Stein Georg Kulvik hos K. Lund.

Etter svennebrevet som rørlegger studerte han videre. Han skrev masteroppgaven sin om varmeanlegg på Grilstad Marina i Trondheim. Der beregnet han blant annet investeringskostnadene for et høytemperaturanlegg med tradisjonelt femrørssystem (4 679 000 kroner), et lavtemperaturanlegg med tradisjonelt femrørssystem (5 133 000 kroner), et indirekte trerørssystem (5 169 000 kroner) og et direkte trerørssystem (5 250 000 kroner).

Forskjellene er ganske små i den store sammenhengen. Grunnen til at kostnadene er forholdsvis høye på trerørssystemene er at man flyttet alle komponentene fra teknisk rom og inn på kundesentralene på hvert bad, forklarer han.

På den annen side viser beregningene til Kulvik at den som bytter fra et høytemperaturanlegg til et direkte trerørssystem, kan halvere varmetapet. Det betyr likevel ikke mye: For en leilighet på Grilstad Marina betyr byttet 70 kroner måneden.

Tor Olsen i AF og Ole Andreas Valnes i LK Systems understreker at disse beregningene er gjort med andre løsninger enn den de har tatt i bruk i Bjørvika. I Bjørvika brukes tappevannet til å varme opp vannet til gulvvarmen. Beregningene på Grilstad Marina bygger tvert imot på at det er vannet til gulvvarmen som brukes til å varme opp tappevannet, ifølge Olsen og Valnes.