Heller ett varmeanlegg enn fire energisentraler

Inne i bakken ligger en energisentral som er planlagt for å produsere 1,6 megawatt. På toppen blir det barnehage der barna kan stå og titte ned på hvor varmen kommer fra.

Forlangte samarbeid

– Vi har fire grunneiere her, og kommunen krevde at de skulle samarbeide, forteller teknisk direktør Tor Olsen og prosjektleder Marta Zlotkowska. AF Energi & Miljøteknikk har bygd og skal drifte den nye energisentralen på Billingstad i Asker.

Webinar: VarmtVann2030

– Asker kommune er de som er kommet lengst i å stille krav til energiløsninger. De krever ikke bare vannbåren varme, men at energien som tilføres byggene, kommer fra fornybare løsninger, sier Olsen. På Billingstad vurderte AF både flis og pellets, men endte opp med energibrønner.

– Vi har også vurdert fire energisentraler, men én er mest rasjonelt i drift. Distribusjonen blir dyrere, men samlet blir det billigere, konstaterer han.

Stor med CO₂

JM Norge, Sandekra, Ferd Eiendom og Bergerveien 24 bygger ut hver sin del av Vestre Billingstad. Totalt skal det bygges ut mer enn 140 000 kvadratmeter fordelt på 1600 boliger de neste ti–femten årene. De fire utbyggerne eier energisentralen sammen med AF, som også er inne som en av eierne i Bergerveien 24. Sentralen er skilt ut som et eget selskap som skal leve av å selge energi tilbake til beboerne til normal fjernvarmepris.

– Den innovative løsningen er at vi har valgt CO₂-varmepumper. Over 75 prosent av den norske matvarebransjen bruker CO₂ som medium, understreker Olsen. I byggenæringen, derimot, er CO₂ nyere og mer innovativt.

– Dette er en av de største pumpene i Europa med CO₂. Foreløpig produserer den 800 kilowatt. Det er en større i Danmark som produserer 1,2 megawatt. Her skal den opp i 1,6 megawatt. Det blir full kapasitet fra 2025, forteller Marta Zlotkowska.

Lav returtemperatur

Hun forklarer hvordan returen på varmeanlegget må være veldig lav for å kunne bruke CO₂.

– Normalt løfter vi ti grader. CO₂ kan løfte 60–70. Da må returen ned i 30 grader. Det kalde tappevannet som skal varmes opp, hjelper oss å kjøle den returen, forklarer hun.

Zlotkowska og Olsen er klare på at CO₂ er et riktig miljøvalg. Det er naturlig, og det er bedre kjøleteknisk, selv om temperaturen er en utfordring. Her er det løst ved at det ligger store varmetanker ute i hvert enkelt byggeprosjekt.

– De kan bestemme når og hvor de skal akkumulere. Det er viktig for oss, og derfor er det også gunstig å bygge ut sentralen i to trinn. Så får vi se hvor langt vi kan bruke de første 800 kilowattene, sier Olsen. I dette prosjektet er det bare boliger, dermed skal ikke sentalren levere kjøling til næringslokaler.

Når anlegget er ferdig, skal brønnparken bestå av 150 brønner – foreløpig er de 88. Brønnene er 350 meter dype og spres så mye som mulig.
– Det er minst 15 meter mellom hver, og langs ytterkanten blir det skråboret for at de skal komme enda lenger fra hverandre, forteller Zlotkowska.