VARMEPUMPER
Skivebom å subsidiere deler av strømregningen
Å subsidiere deler av strømregningen fører bare til at den høye energibruken fortsetter. – Helt feil strategi, mener administrerende direktør i ABK-Qviller, Daniel Mark Kristensen.
– Jeg forstår at varierende strømregningen kan være krevende, og de fleste har nok glemt at strømprisen for et år siden var historisk lav. Det man oppnår ved at staten tar deler av regningen er at det høye forbruket fortsetter, sier administrerende direktør i ABK-Qviller, Daniel Mark Kristensen.
Viktig for å oppnå Paris-målene
Han mener at Staten og regjeringen i stedet burde se på tiltak som bidrar til å redusere etterspørselen.
– Når man har en vare som er begrenset, så må poenget være å få ned strømforbruket. At staten da tar regningen fører bare til at den høye etterspørselen opprettholdes, ikke at forbruket går ned. Derfor synes jeg hele strømtilskuddet er en dårlig idé, sier Kristensen.
Det hadde vært bedre å støtte hver strømforbruker med et likt kronebeløp. De som da bruker mest strøm ville få insentiv til handling mens de som bruker minst strøm, og kanskje har begrenset muligheter til å spare strøm, får relativ god støtte.
Han lever av å selge energieffektiviserende varmepumper, så det er kanskje ikke så overraskende at han trekker frem økt Enova-støtte til energieffektiviserende tiltak som en god idé.
– Skal vi nå Paris-målene må energibruken ned, og nedgangen må være varig. Vi er derfor nødt til å energi-effektivisere og varmepumper er noe av det rimeligste og mest effektive man kan gjøre, sier Kristensen.
Gjemmer seg bak oljeforbudet
Frem til 2020 støttet Enova et bredt antall tiltak for å redusere energiforbruket i boliger og næringsbygg. Forbudet mot bruk av fossilt brensel skapte en kunstig kortvarig økt etterspørsel. Enova tok den øke etterspørselen til inntekt for at markedet nå kunne stå på egne ben og avviklet eller sterkt reduserte støttebeløpene for flere programmer.
– Etterspørselen etter vannbårne varmepumper er nå tilbake på nivået hvor den var tidligere. Enova-støtten har derfor ikke gitt en varig endring. Jeg mener derfor at Enova må se på en mer varig tilskuddsordning for vannbårne varmepumper, sier Kristensen.
Han viser til at varmepumper nå nærmest har en eksplosiv utvikling i Europa, men at Norge henger etter.
– Energi er et knapphetsgode, men i Norge har vi hatt rikelig til gode priser. Slik kan det ikke være fremover også fordi strøm fra vannkraft erstatter bruk av kull, olje og gass i utlandet som er viktig tiltak for å begrense global oppvarming Vi må derfor få ned bruken og da må det offentlige være med å bidra med gode tilskuddsordninger, i stedet for å bare ta regningen for høyt forbruk, sier Kristensen.
Mange som snor seg unna
Han mener også at teknisk forskrift må endres, og at kravet om vannbåren varme i nybygg blir skjerpet. I dag er kravene slik at alle nybygg over 1000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer og tilrettelegges for lavtemperatur varmeløsninger.
– Det finnes utbyggere som er flinke og som gjør dette slik forskriften er tenkt, men det finnes også mange som snor seg unna med kreative regnestykker slik at fleksibelt varmesystem regnes hjem bare ved å legge vannbåren varme på badet og felles varmtvannproduksjon. Resten av leiligheten er det ofte utstyrt med elektriske panelovner, sier Kristensen.
For nye boligbygg under 1000 kvadratmeter er det ikke noen krav til energifleksibilitet, dermed fortsetter man ifølge han å bygge både store og mindre boligbygg hvor elektrisitet er den primære kilden til oppvarming.
– Vi håper at de høye strømprisene som vi nå opplever skal bidra til økt bevissthet hos boligkjøperne, at de i mye større grad skal etterspørre hva som er boligens faktiske oppvarmingsbehov. Ifølge boligmeglere er dette noe som stadig flere etterspør, så kanskje er det en utvikling på gang. Vi håper det, sier Kristensen
