Rørrleggerjenter-i-Telemark

Ti prosent jentelærlinger i Telemark

Telemark setter jenterekord: Hver tiende rørleggerlærling i fylket er jente. – Det er viktig å være synlig, sier Silje Sørensen.

For første gang har rørleggerjentene i Telemark vært samlet på ett sted. I hvert fall nesten. Det er aldri mulig å få det til å passe for alle samtidig, og da ville det dessuten blitt for trangt i rommet.

Velger jenter igjen

Ti prosent kvinner er heller ikke mye, men det er en god andel sammenlignet med resten av landet. Plutselig har rekrutteringen tatt av, og kvinneandelen blant lærlingene har fått fra nesten null til en av ti.

– Det vi også ser, er at de bedriftene som har hatt jenter før, tar inn jente igjen. De har sett at det er bra for de mannsdominerte miljøene, sier Roar Aasen, som leder Rørentreprenørenes Opplæringskontor i Telemark.

Therese Jørgensen er siste dame ut med svennebrev i fylket.

– Så fikk vi fem nye lærlinger i fjor høst. Det skjedde noe i fjor. Det gjorde det jo med hele rekrutteringen vår: 17–18 lærlinger spratt opp i 30, forteller Aasen.

Må utdanne selv

Han prøver å fortelle bedriftene at det ikke nytter å prøve å få tak i rørleggere ved å søke rundt etter faglærte. De må utdanne dem selv.

Susanne Andersen er en av dem som er på vei gjennom videregående skole mot lærekontrakt. Faren er blikkenslager, moren arbeider på Opplysningskontoret for elektrofagene i Telemark.

– Jeg tenkte på å bli blikkenslager, men rør fristet mer. Det er så veldig mye forskjellig i faget, sier hun. Det hjalp også på inntrykket å være utplassert hos Porsgrunn Rørleggerforretning, som allerede har én kvinne blant rørleggerne.

Telerør er en annen bedrift som satser på damene. Silje Sørensen har arbeidet der en stund og er på vei mot neste skritt i karrieren – teknisk fagskole – mens Kaja Pihl er på plass som lærling.

– Men vi ser det også generelt, sier Sørensen, som kom til jentesamling rett fra møte i Fellesforbundet.

– Det er blitt større andel jenter i de andre byggfagene, også.

Yrkesmesser

Roar Aasen har ikke oversikt ennå over hvem som søker videregående skole, men han håper på enda flere jenter med lærekontrakt i år. Noe av hemmeligheten mener han er å holde seg selv i bakgrunnen på yrkesmessene.

Berit Thime-Sintef-Nemitek800x600
LANGER UT MOT ENERGIRÅDGIVERE

– Silje og Therese har være på mange av dem. Ungdommene hører ikke på meg – de hører på unge mennesker som kan fortelle hvordan det faktisk er å være rørlegger og rørleggerlærling, sier han.

– Mange sitter med et bilde av hvordan det er å være rørlegger: Møkkete, trangt og tungt. Men det er da tyngre i helsevesenet, der du må løfte folk, sier Silje Sørensen.

Jobber med rådgiverne

– Hms-reglene hindrer at en må utføre for tunge løft. I så tilfelle er det fullt akseptert å få hjelp, uansett hvilket kjønn man har, understreker Lene Bakken, som er prosjektleder hos Multifag i Porsgrunn til daglig.

– Vi jobber også mye med rådgiverne i skolene for å få dem til å se yrkesfag og byggfag. De har gått den andre, akademiske veien selv, og da er det vanskelig å se andre muligheter, sier Roar Aasen.

Bildetekst til bildet øverst i artikkelen: Rørleggerjenter fra Telemark samlet hos opplæringskontoret – fra venstre Susanne Andersen (kem-linjen ved Skogmo videregående skole), Lene Bakken (Multifag), Silje Sørensen (Telerør), Kaja Pihl (Telerør), Therese Jørgensen (Vestmar Rør), Roar Aasen (Opplæringskontoret), Dorthe Aurora Olsen (kem-linjen ved Skogmo videregående skole) og Linn-Mari Lynge Jørgensen (Skien kommune).