Lekkasjestoppere-nemitek
UKJENT: De virker som de skal, men mange vet ikke hva de er og hvordan de skal få i gang vannet igjen

Telefonstorm etter lekkasjestopper-trøbbel

Privatkunden får lekkasjestopper, men skjønner ikke hvordan den virker. Vannverkene får skylden når lekkasjestopperen har stengt vannet.

– Jeg vet ikke hvor mange telefoner vi får i løpet av året, sier Asgeir Øybekk. Han er avdelingsleder for vann i Arendal kommune. Dit ringer arendalittene når vannet i springen blir borte. Men ofte er altså problemet et helt annet, som kommunen og vannverket slett ikke har skylden for.

Skvalper

– Vi har en del problemer med det. Folk har vasket badet, eller de har skvalpet med ett eller annet i kjøkkenbenken, og så har de sprutet litt vann slik at en eller annen aqualock eller vannstopper har slått ut, forteller Øybekk.

Han oppfordrer rørleggerne til å si bedre fra om hva de faktisk installerer og hvordan brukeren kan åpne ventilene igjen og få tilbake vannet. Likevel er han klar på at det ikke alltid er rørleggerens skyld – i nybygde eller nysolgte boliger er jo gjerne ikke rørleggeren i kontakt med sluttbrukeren.

Skjønner ikke

– Et moderne hus har veldig mange finesser som folk ikke greier å fange opp, konstaterer han.

– Det er ikke uvanlig at folk har ting i benken som de ikke skjønner. Jeg vet om flere som har vasket badet eller kjøkkenet og sølt litt vann, og så har lekkasjestopperne slått ut. De skal jo reagere på vann, og da stenger de vannet også når det er snakk om overdreven vasking, fastslår Asgeir Øybekk.

Og så er det altså kommunen som får telefonene:

– De vet ikke hva de skal gjøre, og så tror de at det er vi som har stengt av vannet deres, forteller vannsjefen i Arendal.

Dobling i produktfeil

Hvert år får forsikringsselskapene i Norge melding om mellom 4000 og 5000 vannskader som skyldes vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap med isbitmaskin eller andre maskiner som er koblet til vannet. Skadene koster over 100 millioner kroner.

Ifølge statistikken til Finans Norge har nærmere halvparten av skadene vanligvis vært en følge av slitasje og elde – det vil si maskiner som er blitt over 30 år gamle. Men i fjor kom det en brå endring. Antallet vannskader som følge av produktfeil ble nemlig så godt som doblet – fra 675 til 1282. Det er nesten 30 prosent av alle skadene i kategorien «vanntilkoblet maskin».

Slitasje og elde utgjør fremdeles 40 prosent av skadene. Ytre påvirkning, lokal korrosjon og brukerfeil/uhell er de andre viktige årsakene til vannskader.

Rørleggerne gjør stadig færre feil, og i fjor skyldte forsikringsselskapene bare én skade av 45 på håndverkerfeil.