Grjotheim-på-hytteferie
HYTTEFERIE: Erland F. Grjotheim gleder seg over å kunne besøke slekt med fantastiske hytter – i år på Lerøy innenfor Sotra. FOTO: PRIVAT

Sommerprat med Erland F. Grjotheim

Den gangen enøk var som mest i skuddet, vurderte Erland F. Grjotheim energigjenvinning fra kremasjonsovner. I sommer er han mellom jobber og har slett ikke noe imot gode forslag.

– Hva var den første sommerjobben din?

– Å gå med avisen som 11-åring. Sommerrute i tre uker med Aftenposten.

– Når begynner du å tenke jobb om morgenen?

– Vekkerklokka vekker meg kvart over fem. Da er det egentlig «på»; jeg begynner med å gå gjennom og lese litt og se hva som har skjedd.

– Hva var det siste du jobbet med før du slo av PC-en og tok ferie)?

– Det er litt vanskelig å svare helt fornuftig, for jeg er mellom jobber akkurat nå. Jeg har litt godt og lang pause. Jeg fikk en grei avslutning der jeg var, og nå skal jeg bruke litt tid på å prøve å finne noe som kan være interessant å jobbe med de neste 12–13 årene. Om jeg er åpen for tilbud? Ja, er det noen som har gode forslag, er jeg mer enn villig til å ta en prat. Men det er godt å få en pust i bakken fra 70-timersukene, slik at jeg har kunnet begynne å puste litt lenger nedi magen.

– Og hva var den største jobben din det siste året?

– Jeg var regiondirektør i GK Rør, og den største utfordringen var å prøve å bygge ny kultur og få folk til å begynne å like å tjene penger. Det å motivere folk til å stå på og jobbe er noe av det viktigste vi gjør. Det var mange spennende jobber og en bra tid.

Erland F. Grjotheim

Stilling: På jakt etter ny heltidsjobb, og ellers styreleder i Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-foreningen, Nemitek).

Alder: 58 år.

Familie: Gift, to sønner på 22 og 25.

Årets ferie: Hytta til svogeren min på Lerøy i Hordaland så lenge været holder, så til feriestedet i Sponvika i Østfold, der vi pleier å feriere.

– Hva er den morsomste jobbhistorien din?

– Det er litt makabert og kanskje ikke morsomt for alle. Men jeg husker for mange år siden da jeg jobbet i vedlikeholdsetaten i Oslo kommune og drev med energiøkonomiseringsprosjekter. Vi jobbet med å se på energigjenvinning fra kremasjonsovner. Det var kanskje litt på kanten, men enøk var veldig i skuddet, så vi måtte se hva vi kunne gjøre. I Statsbygg for sju år siden, da vi skulle jobbe med energiforsyning til den gamle landbrukshøgskolen, var det også snakk om å drive energigjenvinning av kadavre som ble kremert, som man gjorde når man hadde syke dyr.

– Hva er den største utfordringen for bransjen akkurat nå?

Tre ting. Det første, som jeg ser på som en kjempestor utfordring i sentrale strøk, er å skaffe kvalifisert arbeidskraft. For ti–femten år siden plukket vi opp folk fra Sverige og Danmark. Så gikk vi lenger og lenger ut. Nå er det vanskelig å få tak i polakker, for det begynner å bli oppgangstider for dem, og selvfølgelig begynner folk å trekke hjemover da. Vi har noe tilgang på personer fra Romania som har veldig store språkproblemer, og det er med på å kunne skape situasjoner som man ikke ønsker. Arbeidskraft er en utfordring ikke bare for vårt fag, men for andre håndverksyrker også. Nummer to: Vi har vært gjennom en periode med nye tekniske forskrifter, og noen har begynt å si at kanskje bygger vi litt for tette bygg. Samtidig ønsker vi å se på alternative ventilasjonsmetoder og å skru litt ned på luftmengden. Jeg vet ikke hvor bra det er, men det får de som er eksperter på området, fortelle oss. Jeg synes det er godt å jobbe i et bygg hvor det er god ventilasjon og godt inneklima. Og en tredje utfordring er firmautviklingen. I rørbransjen er det svært få av de store firmaene som tjener noe videre penger. Det må være lov for firmaer å tjene penger slik at de kan videreutvikle seg selv.

– Hvem har du lært mest av i jobben din?

– Jeg har vært heldig og fått ha et par ledere som har vært helt suverene. Trond Soligard da jeg jobbet som rådgivende ingeniør i Kr. Gjettum, som nå er en del av Cowi. Han er i Veidekke nå. Og Stein Dahle, som var administrerende direktør da jeg ble ansatt i Drammens Rør. Også en sånn person som ga av seg selv og var fantastisk å jobbe for. Jeg har jobbet med ledelse i mange år og har alltid hatt behov for å ha gode personer å prate med og ta lærdom av.

– Hvor varmt vil du helst ha det på soverommet?

– Jeg skal ha det så kaldt som mulig. Jeg må ha vinduet åpent og full gjennomtrekk. 15 grader er en god temperatur. Det er et problem når man bor i et hus uten kjøling. Da blir det solavskjerming om kvelden.

– Hvem i bransjen ville du invitert på reker og hvitvin, og hva skulle dere snakket om?

– Jeg kunne godt tenke meg å invitere mange byggherrer og få lov til å sitte og diskutere utviklingen i bransjen. Jeg så at det er kommet ny adm.dir. i Skanska – ham kjenner jeg ikke, men jeg kunne godt tenkt meg å ha ham med. Og så Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg. En sånn gjeng kunne jeg tenkt meg å invitere på reker og hvitvin og ha en lang kveld til tidlig morgen for å diskutere hvor går bransjen vår nå og hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli gode. Hvordan kan vi gjøre hverandre gode?

– Hva er det beste sommerminnet ditt?

– Det er ikke så veldig langt tilbake. Det var en familietur som jeg og fruen og våre to sønner hadde i 2012 til USA – fire og en halv uke i en campingbil. Vi reiste fra Chicago til Los Angeles og tilbake. Det var en fantastisk opplevelse som vi alle fire kommer tilbake til. Nå er barna 22 og 25 år, men dette sitter igjen som noe vi gjorde sammen og et fantastisk minne.

– Har inneklimaet noe å si når du velger feriested?

– Sommerstid er ikke inneklima så viktig for meg, for da ønsker jeg primært å være ute i sol og flott vær. Men jeg hadde en liten helg i London for et par uker tilbake. Da tok vi inn på et hotell i Bayswater med manglende ventilasjon og der det luktet muggent i kjelleren. Fruen og jeg snakket om etterpå at vi kanskje skulle lagt i et par kroner ekstra og fått et litt bedre hotell.

– Hvilken tittel vil du helst se på Nemitek.no i morgen?

– Jeg leste sommerintervjuet med Eli Hermine Heyerdahl Eide og syntes hun hadde så godt svar at det fortjener å bli repetert. «Vannbåren varm påbudt i alle bygg».

– Hvor lenge klarer du deg uten mobilen i sommer?

– Jeg hadde et helsikes problem nå: Jeg gikk tom for strøm da jeg var i Bergen for to timer siden. Da hadde jeg ikke tilgang på telefonen på en drøy time, og abstinensen satt ser. Jeg er veldig avhengig av mobilen til å lese nyheter og sende meldinger. Litt for mye, ifølge fruen.