Gert Nielsen_ Nemitek

Redelighet, uredelighet og eksplosjonsfare

Redelighet er et litt rart begrep.

De fleste av oss har en ganske klar fornemmelse av hva det er, men slår vi det opp på google kommer det noen tamme definisjoner som «ærlig» eller «pålitelig». Disse forklaringene er ikke feil, men de er ikke dype nok, de av oss som er gamle nok vil mene at her mangler det noe.

Slår man opp i riksmålsordboken kommer det ganske mye mer, nesten en halv spalte er brukt på dette begrepet, men skal jeg trekke frem noe er det «klar og tydelig» og «rettskaffen».

Selv opplever jeg ordet eller begrepet som gående i den retning at man gjør rett over for alle også konkurrenter og meningsmotstandere, men også at man sier fra overfor de som ikke gjør rett. At folk vet hva du står for og hva de kan forvente og at du jevnt over er skikkelig og fair.

Det betyr ikke at du ikke kan være et råskinn i forhandlinger og diskusjoner, men det betyr at du går etter ballen og ikke mannen.

Ikke som en kompis av meg da jeg bodde i Horsens. Han var en ivrig fotballspiller og stilen hans var beslektet med Pondus sin, især taklingene hans. Som han sa det «Får jeg ikke mannen, får jeg ballen». De fleste av oss vil nok mene at det er den andre veien man bør gå.

Et annet element som jeg mener inngår i begrepet redelighet er at du ikke tar æren for andres arbeid, noe som dessverre forekommer altfor ofte. Et personlig eksempel på dette var at min datter hadde lært seg en veldig lur måte å plukke skallet av løk. Det er ofte en utrolig irriterende del av matlaging.

Jeg begynte å bruke hennes metode og sa til folk at jeg hadde lært det av henne. Hun protesterte og sa at hun hadde lært det på skolen. Uansett så hadde jeg lært det av henne.Som jeg så på en oppslagstavle hos Statoil, nei ikke Equinor, det het Statoil den gangen. «Et lys som er tent ved et annet lys, gir fremdeles lys»

Vitenskapelig redelighet

Et vesentlig element i den metoden som danner bakgrunnen for hele den moderne verdens teknologi er gjennomsiktighet, at man når man presenterer sine forskningsresultater faktisk også forteller hvordan man gjorde det, slik at det kan kontrolleres at det er gjort rett.

Flere og flere artikler og papers publiseres i dag, hvor dette ikke kan gjøres, hvor man holder seg til å beskrive resultatene, men ikke hvordan man kom dit. Dette er faktisk uredelig og i strid med god forsknings- og formidlingsskikk.

At disse papers slipper gjennom kan kun skyldes at sidemannskontrollen ikke er god nok. Bullshit COP. Salgsmessig uredelighet.

I de senere år har det blitt mer og mer vanlig å oppgi en samle-COP for anlegg, især har det blitt vanlig for CO2-anlegg.Det er ikke uvanlig å se oppgitt en COP på i størrelsesorden 8 for et anlegg. Måten man når frem til dette på er ved å legge sammen både kuldeytelse og varmeytelse og så dividere totalen med effekten lagt inn på kompressoren.

I mitt hode er det bullshit og farlig nær svindel, redelig er det i hvert fall ikke.

Jeg forstår utmerket logikken bak, men den stemmer etter min vurdering ikke.
Skal vi ha kjøling, så skal vi ha kjøling. Så om systemet primært er bygget for å kjøle, da er det kulde-COP som er det gjeldende målepunkt. At man da kan utnytte varmedumpen til oppvarming som varmegjenvinning er bare et heldig tilfelle.
Akkurat det samme gjelder om man har installert anlegget primært som varmepumpe. Den trenger en lavtemperatur varmekilde og varme-COP’en er den gjeldende parameter
Igjen, om man da kan benytte seg av eksempelvis det varmeoverskuddet som bygget eller systemet måtte ha samtidig som det er et varmebehov, da har man frikjøling.

Og frikjøling er som vi vet en glad ting.

Det mest problematiske med dette er at man ikke over et helt år vil se en noenlunde stabil sammenheng mellom den kalde og den varme siden, og man vil derfor få et misvisende tall for hva man kan oppnå over året.

Den slags tall er i beste fall selgerfis og i verste fall nesten svindel.

Roadshow

For tiden holder VVS Foreningen og jeg på med et utfasingsroadshow, hvor jeg drar rundt i landet og snakker dels om hvilke muligheter vi har når HFK kjølemidlene blir begrenset og hvordan vi skal stille oss for å leve opp til kravene om ingen fossiloljebruk fra neste år.
Under et av de foredragene hvor jeg holdt på å snakke om brenn- og eksplosjonsfaren for R32 sammenholdt med R290, kanskje bedre kjent som propan, var det noen som nevnte at de hadde fått vite at R32 ikke var brennbart.

Det kom tydeligvis som et sjokk på dem, især etter at vi nettopp hadde sett en videosnutt fra India, hvor et R32-aggre­gat eksploderte og etterlot en mann sannsynligvis død og den andre med en arm hvor det så ut til at den hang i noen hudfiller.

Jeg ble sjokkert over at de trodde det ikke var brennbart og jeg bare håper at det ikke var noen i kuldebransjen som hadde fortalt dem det.

Ikke alene er en slik informasjon feilaktig, men i dette tilfelle er den direkte livsfarlig.

Hvis denne informasjonen har kommet til dem fra noen i kuldebransjen, da har de talt mot bedre vitende, sannsynligvis bare for å kunne selge produkter med dette kuldemedium uten å bekymre seg stort om konsekvensene for kundene. Det er i hvert fall uredelig.

Eksplosjonsfare

Kuldemedier blir i dag klassifisert i 4 grupper, nemlig

1 Ikke brennbar
2L Lett brennbar (Man dør bare litt)
2 Brennbar
3 Eksplosiv

Ikke overraskende hører propan, ethan, metanisobutan hjemme i klasse 3, hvor de fleste av de nye kuldemediene hører hjemme i klasse 2L. Og det er jo forholdsvis risikofritt å jobbe med, ikke sant?

Feil.

En studie publisert i «Journal of Fire Sciences» 2015, Vol33 sidene 405-424 ble det foretatt en sammenligning av R32 og R290 og deres forbrenningskarakteristika.
Det viste seg at ved støkiometrisk optimum for disse to stoffene at ikke alene ble maks trykket i eksplosjonen større for R32, med ca. 10,2 bar mot 8,8 bar for propan, men også hvor fort trykket økte, altså den hammeren som eksplosjonen slår med, var større for R32 enn for propan. R32 lå på en trykkøkning på 748 bar/s hvor propan lå på 604 bar/s.

Dette indikerer at oppdelingen i lett brennbar og eksplosiv er i beste fall kunstig og i verste fall direkte farlig fordi montører og andre kan bli lullet inn i en kunstig trygghetsfølelse.

Ettersom alle kuldemediene bortsett fra vann og CO2 etter hvert vil bli brennbare er det god grunn til å tenke seg om her.

Vi er flere som jobber for å få endret kategoriseringene til noe så enkelt som brennbar/ikke brennbar. Dette vil gjøre livet enklere for montører som står i frontlinjen og det vil også gjøre tingene lettere for dem som skal designe maskiner og maskinrom.