Knut Inderhaug og Fortum arbeider et prøveprosjekt før det virkelig store lageret, som skal ta vare på all overskuddsenergien som Fortum Oslo Varme sitter med etter sommeren.

Ny Oslo-bydel lagrer energien

Overskuddsenergien skal lagres om sommeren og brukes til varme om vinteren. Hvis det lykkes på Furuset, planlegger Fortum å bygge et lager på 150 GWh for å holde hele hovedstaden vintervarm.

Tekst og foto: Georg Mathisen

– Oslo har et luksusproblem, konstaterer Knut Inderhaug. Direktøren med ansvar for salg og marked i Fortum Oslo Varme sitter med store mengder energi som ikke blir utnyttet. Nå prøver fjernvarmeleverandøren å ta vare på sommervarmen til kaldere dager om vinteren.

Fjernvarmen står for 20 prosent av varmebehovet i Oslo.

– Grunnlasten vår er spillvarmen fra avfallsforbrenning. Så kommer andre kilder på toppen: Varmepumper som tar ut varmen fra Oslos, trepellets og bioolje. Litt over 20 prosent av varmen kommer fra strøm.

Fyrer for sommerkråkene

Problemet er kjent: Det må sluttbehandles like mye avfall den delen av året der varmebehovet er minst.

– Avfallsforbrenningen – sluttbehandlingen av restavfall – på Klemetsrud må gå året rundt. Selv med økt grad av kildesortering og materialgjenvinning vil byen sitte igjen med avfall der forbrenning er den beste løsningen. Om sommeren blir det produsert mer energi enn det er behov for i fjernvarmenettet, sier Inderhaug.

Fortum vil gjerne ta vare på den energien og bruke den i vintermånedene, når den trengs i fjernvarmenettet. Ikke bare vil det hindre at energien går til spille – det gjør det også mulig å unngå spisslasten, som er de aller dyreste energikildene.

– Strøm er typisk mellomlast, mens spisslast er for eksempel trepellets, bioolje og naturgass – LNG. Det er de timene som gjør produksjonen dyr for oss, forklarer Knut Inderhaug.

Tester med skarpt

Løsningen har ligget lenge hos forskerne. Nå mener Fortum-direktøren at teknologien er moden og at det er på tide å gjøre et «skarpt» prosjekt. Det skal skje på Furuset, i samarbeid med blant andre Oslo kommune, de kommunale eiendomsselskapene og JM Norge. JM skal bygge ut rundt 660 leiligheter på en nykjøpt tomt i bydelen.

– Når vi bygger fjernvarmeledning opp til Furuset neste sommer, blir det samtidig prosjektert et sesonglager. Planen er å lage cirka 10 GWh der fra sommer til vinter, sier Inderhaug, som håper at Furuset skal bli et utstillingsvindu for byutvikling.

Hallvarme

– Det er også en fin måte for Fortum Oslo Varme å vise hvordan et termisk energisystem kan overføre energi. Rør med vann i er geniale for å frakte energien. Vi fører høytemperaturfjernvarme opp til Furuset, så veksler vi ned til et lavtemperaturnett. Hvis vi kommer ned på den temperaturen som nettet uansett skal ha, slipper vi varmepumpe imellom. Dessuten kan lavtemperaturnettet mye lettere dra nytte av lokale kilder på Furuset, konstaterer han.

For eksempel har bydelen en ishall som har mye overskuddsvarme. Dessuten kan bydelen tiltrekke seg datahaller når dette prosjektet kommer på plass.

Lagres i brønner

Varmen skal lagres i borehull. 250 til 300 meter dype brønner. Rundt 70 prosent av energien overlever lagringen og kan utnyttes. Men det er ikke virkningsgraden som er nøkkeltallet i denne sammenhengen: – Det finnes ikke noe mer samfunnsøkonomisk og driftsøkonomisk smart enn å dra nytte av noe som blir kastet bort i dag, sier Inderhaug.

Piloten på Furuset kan lagre rundt ti prosent av energioverskuddet som Fortum har om sommeren. Den er et prøveprosjekt før det virkelig store lageret. – Hvis det blir realisert, kan det lagre opp mot 150 GWh. Lageret ligger i planene våre for de neste ti årene, forteller Knut Inderhaug.