Nordisk Vannskadeseminar
Cato Karlsen holdt et godt innlegg om ventilasjon i våtrom.

Nordisk Vannskadeseminar 2019

Vannskadeseminarenes målsetting er å redusere vannskadene i Norden. Forsikringsutbetalingene for vannskadene nærmer seg 40 mrd. kroner årlig og stiger stadig, til tross for iherdig preventiv innsats fra alle de fem landene. 

Vannskadene er for noen av landene større enn brann- og naturskader til sammen. Det er derfor nødvendig at de nordiske landene utveksler informasjon og erfaring med hverandre. Det første Nordiske Vannskadeseminaret ble holdt på Svalbard i 2001. Deretter har det vært en samling hver annet år, likt fordelt mellom alle de fem nordiske landene. Det er Nordisk Vannskaderåd som står som arrangør av seminarene. Om to år er det igjen Norges tur til å være arrangør. 

Nemitek arrangerer kurs i sanitærteknikk denne høsten – Meld deg på her!

Nordisk-Vannskadeseminar-deltakere
Noen av de norske deltakerne, f.v. Olav Råken, Morten Øren, Bjørn Grimsrud, Cato Karlsen, Odd Skriden og Are Nielsen.

Deltakere

Konferansesalen på Grand Hotel i Reykjavik var nesten fullsatt med 110 deltakere, og alle de nordiske landene var representert. En tredjedel av deltakerne var fra Norge, det samme fra Sverige, mens Finland kun hadde fem deltakere, Danmark 14 og Island 23. Ingen av deltakerne kom fra de utførende (rørleggerbedriftene), ingen faglærere, en fra de prosjekterende og kun tre fra forsikringsselskapene (svensker). Konferansedeltakerne er med årene snevret inn til å omfatte  foreninger, forskere, universiteter, myndigheter (ingen fra Norge) og leverandører. 

Etter manges mening burde målgruppen vært bredere, særlig fra forsikring og utførende. Derfor er det en viktig oppgave for Vannskaderådet å vurdere hva som skal til for at de kanskje viktigste målgruppene igjen finner veien tilbake til arrangementene. Temaer og pris er viktige parametere i så måte.

Nordisk Vannskadeseminar-prisvinner
Olafur Wallevik (t.h.) overrekker Det Stora Nordiska Vattenskadepriset til Dr. Gudni A. Jóhannesson, generaldirektør fra den Islandske Energimyndigheten.

Temaer

Allsidige emner ble presentert av til dels dyktig foredragsholdere. For å lette språkbarrieren, er det blitt «standard» at foredragene holdes på et skandinavisk språk og at alle skjermbilder har engelsk oversettelse. Dette fungerer stort sett bra, selv om en del poenger kan bli borte fra den muntlige fremstillingen.

Hovedtemaene for konferansen var:

  •  Drikkevann og helse

 – Christian Engelsen fra SINTEF la frem resultater fra en nordisk undersøkelse om hvilken innvirkning installasjonen har på drikkevannet og med spesiell vekt på korrosjon. Rett pH-verdi og rett hardhet på vannet er viktige parametere for valg av materiell.

 –  Legionellaproblemene er betydelige i Danmark og Sverige. I 2017 ble det registrert 270 tilfeller av legionella i Danmark. En egen Røranvisning er laget, stort sett samme krav som i Norge. Svenskene har utarbeidet rapporter om temperaturoverføringer fra varmt- til kaldtvannsledninger. Riktig isolering av kaldtvannsledningen er viktigere enn isolering av varmtvannsledninger i sjakter.

  •          Våtrom og helse

 –   Sjefen for Fagrådet For Våtrom (FFV), Cato Karlsen, tok for seg de ulike forutsetningene som nye og gamle bygg representerer. Dessuten la han vekt på at regelverket kun angir minimumskrav til ventilasjon og viste til anbefalte luftmengder som er angitt i Våtromsnormen. Balanserte ventilasjonsanlegg er vel og bra når de er nye, men krever vedlikehold som fort kan gå i glemmeboken.

 – Fra Islands side ble det påpekt at muggproblemene er store, spesielt i tomme luftrom i ytterveggene. Små lekkasjer fra skjulte rør og kondens skaper grobunn for mugg og bakterier. Gipsplatene er særlig utsatt for muggangrep.

  •         Nybygging og ombygging

 – Tilstrekkelig plass for isolerte rør var hovedtemaet. Arkitekt, rådgivere og utførende må forstå hverandre når det gjelder plassering av og størrelse på sjakter og andre fremføringsveier. Derfor er det viktig med 3D-tegninger i tillegg til vanlige, målsatte plantegninger.

 – Lars-Erik Fiskum fra SINTEF tok for seg forebygging av vannskader i rom uten sluk. Nesten 30% av vannskadene skjer nå på kjøkkenet, hvor 60% av disse skjer fra oppvaskmaskiner. Med rett plassering av sensorer for automatisk vannstenging vil vannskadene i kjøkken og toalettrom kunne reduseres betydelig.

 – Rett membran på rett sted og tilpasset sluk og gjennomføringer ble nok en gang påpekt fra danskenes side.

  •          Produktkontroll

 – Pål Harstad fra SINTEF åpnet med en drøm om oppblåsbare våtrom, men konsentrerte seg om prefabrikkerte baderom. Kvaliteten er blitt langt bedre de senere årene og er definert som en byggevare som skal ha SINTEF Produktsertifikat. I Norge ble det installert over 33000 våtromsmoduler i Norge.

 – Undersøkelser av membraner og ulike funksjonsprøvinger ble presentert av en svensk og islandsk representant. I Sverige er det 6 millioner våtrom som skal renoveres, derfor stilles store krav til rett tettesjikt.  I Island er det betydelige bygningsskader på grunn av små lekkasjer far skjulte varmerør. Ellers skyldes de største fuktskadene lekkasjer i bygningskonstruksjonene.

  •          Forskning og utvikling

Andre dag av konferansen var ifølge programmet viet fremtiden, men det var stort sett gamle nyheter som ble presentert, om automatiske lekkasjestoppere, omfang og årsak av vannskader, muggproblemer, samt bruk av kobber og messing i drikkevannsledninger.

Evaluering og forslag til endringer

Første dag var det engasjerende temaer og forelesere. Dagen etter var preget av gjentakelser og forelesere som kunne sitt stoff, men som nok kunne vært mer inspirerende. Det anbefales at Nordisk Vannskaderåd kvalitetssikrer foreleserne med hensyn til fremføring for store forsamlinger.

Dessuten var det ønsker om at forsikringsselskapene, arkitekter, rådgivere og utførende påvirkes sterkere gjennom aktuelle temaer og andre «lokkemidler». Uten deltakelse fra disse gruppene vil Nordisk Vannskadeseminar utvikles til å bli en møteplass kun for forskere og spesielt interesserte leverandører. Fremtidige seminarer bør også legge mer vekt på fremtidens installasjons- og byggemetoder, samt betydningen av samarbeid mellom alle involverte grupper i byggeprosessen.  I tillegg vil det være interessant og nyttig å ta del i hvordan kontinentet løser vannskadeutfordringene. Kanskje kan våre installasjoner og byggemetoder bli enda bedre, og vannskadene færre, ved å skjele til land utenfor Norden.  

 

Tekst: Ole Larmerud, fagsjef Nemitek.