rørene-isolert-med-asbest

Advarer mot kreftfarlige kanaler

Gamle ventilasjonsanlegg kan være livsfarlige. Mange kanaler er laget av asbest. Hvis du skal bytte dem ut, må du få hjelp av spesialistene.

Rehabilitering kan være livsfarlig. – Eternitkanalene er kjente. Dette er en 1950-tallssak, sier Steinar Amlo og tar opp et bilde av asbestkanaler på loftet i en boligblokk i Oslo.

Farlig å rive

– De ble typisk brukt til ventilering av bad og kjøkken. Men også i næringsbygg ble de brukt i stedet for stålkanaler eller sammen med stålkanaler. Vi finner dem stadig vekk. Så lenge de står rolig, er det greit, men når vi begynner å rive dem, er det farlig, sier Steinar Amlo.

Sivilingeniøren arbeider med bygg- og anleggsavfall i Norconsult. Nå slår han alarm fordi mange går inn og setter helsa på spill i stedet for å sørge for asbestsanering.

Skjøtemaling

Porøs eller sprø

Han har flere bilder av farlig ventilasjon. Ventilasjonsrommet på taket i en betongblokk fra 1970-tallet, med asbestolux-plater i himling og kanskje også vegger, for eksempel.

– De er skumle. Det er greit med ting der asbesten er bundet i for eksempel vinylfliser eller eternitkanaler. Det er mye verre med ting som blir porøse og sprø. Det typiske er rørisolasjon, rørbend eller asbestolux-plater. De er tørre og var veldig mye brukt. Dessuten inneholder de brunasbest, som er noe herk, sier han.

Falser og flenser

Først og fremst er det likevel i kanalene du finner asbest, ikke i himling eller vegger i ventilasjonsrommet.

– I falsene på firkantkanaler ble gjerne de bittesmå hullene på hjørnene tettet med kitt som inneholder asbest. Så er det asbest i boltede flenser i firkantkanalene, da gjerne asbesttråd som tetning i flensene, ramser Amlo opp.

Dessuten kan spirokanaler fra 1960–70-tallet ha rødbrun skjøtemaling. – Vi kaller den bare «3M-masse». Den inneholder asbest. Du kan kjenne den igjen på fargen, sier han.

Glemt kunnskap

I dag har han inntrykk av at mange ikke tar asbestfaren på alvor.

– For 20 år siden visste folk hva asbest var. Nå er det kommet til nye generasjoner som ikke har samme kunnskap, sier han.

Kommer du over asbest i en bygning som skal rehabiliteres, er det ikke tvil om hva du må gjøre:

– Du har ikke lov å gjøre arbeid på det. Du må foreta asbestsanering på forhånd, og da må du ha inn et asbestsaneringsfirma, sier han. Problemet er at ingen kalkulerer inn de ekstra titusenene som må til for å gjøre den jobben. I dag er det under 400 som har lov til å drive asbestsanering i Norge, og mange av dem er kommuner med tillatelse begrenset til å sanere vann- og avløpsrør.

Lungekreft og død

Asbest ble brukt fra slutten av 1800-tallet. Det brenner ikke, det tåler varme utrolig godt og det isolerer godt. Så lenge det ligger i ro og er i orden, så er det ikke noe problem. Men så fort du begynner å røre på det, så avgir det asbestfibre til luften.

Når du puster dem inn, kan de sette seg fast i lungene. Resultatet: Lungesykdommer, blant annet lungekreft, og i verste fall død.

Steinar Amlo har vært på prestisjebygg fra 1890-tallet med asbest på sentralvarmeanlegget. Fra 1955 til 1980 ble den mye brukt. Så var det slutt på 1980-tallet. Da ble asbesten forbudt.

Hvis du ikke henter inn spesialister, er det de som arbeider på stedet, som er utsatt. – De som har nærkontakt med asbesten. Hvis ikke de gjør det riktig, kan de i verste fall få kreft 25 år senere, sier Steinar Amlo i Norconsult.