Jon Vidar Severinsen

– Har skjerpet meg etter at jeg tok fagbrev

Jon Vidar Severinsen tok fagbrev som byggdrifter etter 12 år i vaktmesterjobb. For Søgne kommune ble resultatet tydeligere planlegging.

Fagbrevet var langt fra noen umulig oppgave for en dreven skolevaktmester, men papirarbeidet var både uvant og nyttig for praktikeren Severinsen. Han har vært vaktmester i Søgne kommune i 12 år. I fjor høst fikk han fagbrevet sitt som byggdrifter.

Skjerping

– Når du har jobbet litt med det i noen år, så var det ikke helt umulig. Jeg gikk en halv dag hver mandag på skole i Kristiansand, så var det å bestå eksamen og ta en praktisk prøve her på skolen. Men det er klart det er en overgang å lage planer. Når du har begynt som vaktmester, bare tatt over et nøkkelknippe og hatt en halv dags overføring, så har du din egen måte å jobbe på, konstaterer han.

For å få fagbrevet, måtte han skrive en plan, følge den og skrive en evaluering.

– Da må du skjerpe deg litt. Jeg laget litt egne planer på hver ting på skolen og fikk system på når jeg sjekket nødlys, varmeanlegg og disse forskjellige tingene. Jeg hadde ikke noen slik plan fra før. Det lå i ryggraden. Men skal du ha med deg sensor, så er det greit å lage en plan, konstaterer Severinsen.

– Ble bedre

Han endte opp mer to permer med tekniske ting. I tillegg gjør FDV-systemet at faste rutiner kommer opp på skjermen når de må gjøres.

– Fagbrevet løfter jo måten du leser deg opp på forskjellige ting på. Jeg har jo blitt bedre, mener Jon Vidar Severinsen.

For lønna betyr ikke fagbrevet stort. Han hadde fagbrev både som industrimekaniker og automatiseringsmekaniker fra før. Men Søgne skal slås sammen med Kristiansand og Songdalen fra nyttår. Da regner han med at fagbrevet gjør at han stiller litt sterkere og slipper å bli flyttet rundt.

Nå trives han godt på Lunde skole. Der har han fått nybygg å ta hånd om – både nye klasserom og en ny basketballhall som gjør tjeneste som gymsal på dagtid.

Nye varmepumper

– Det var mye å sette seg inn i med den hallen. Varmepumper er det jo blitt mer og mer av; her har de boret fire hull i bakken. På skolebygget med ni klasserom er det en litt rimeligere løsning med luft til vann. Så har jeg en barnehage der det er fjernvarme. På den gamle delen av skolen, fra 1962, er det panelovner, forteller Severinsen.

Han er glad i de gamle panelovnene, selv om han egentlig ikke bør snakke høyt om fordelene med dem.

– Det er lite tull med dem. Det er enkelt og virker alltid. Men myndighetene vil jo at vi skal bruke færre kilowatt, og legger du inn vannbåren varme, har du mulighet til å koble deg på fjernvarme og flisfyring og sånne ting, sier han.