Har funnet løsningen – slik blir du kvitt skjeggkre

Åte med bittesmå mengder gift er alt som skal til for å kvitte seg med skjeggkre. – Effektivt og sikkert, fastslår Folkehelseinstituttet (FHI).

Nå kan skadedyrfirmaene tilby god og sikker bekjemping mye billigere, fastslår Anders Aak. Han er forsker i avdelingen for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet. FHI har forsket både i laboratoriet og ute i felten for å finne en effektiv metode for å bekjempe skjeggkre.

Giftig åte

Metoden er enkel: Små mengder gitig åte. Skjeggkreet spiser det, blir forgiftet og dør – og blir i sin tur spist av andre skjeggkre, som også blir forgiftet. Giftmengden er så liten at den ikke påvirker noe som er større enn skjeggkre og kakerlakker.

– Tidligere hadde vi liten tro på at vi skulle klare det, men nå ser vi at vi skal klare å få ned bestanden med den metodikken og de midlene vi har, sier Anstein Berntsen. Han er key account manager i Pelias med ansvar for de store kundene i kjedene og industrien.

Limfeller først

Han anbefaler å sette ut limfeller først, for å finne ut hvor skjeggkreene er og hvor mange det er av dem. Så må det gjøres tiltak i hele bygget. I en boligblokk, for eksempel, er det ikke nok med én leilighet.

– Limfellene er for deteksjon. De har ingen bekjempende effekt over tid. Derfor bruker vi forgiftet åte og midler med veldig lav giftighet. Skulle vi brukt sprøytemidler, ville de som bor der, måttet flytte ut mens vi behandler. Ikke minst når vi tenker skoler, barnehager og sykehus, er dette en veldig skånsom metode å behandle på, sier Berntsen.

Norge sliter mest

Han peker på at skjeggkre er blitt et veldig norsk fenomen. I Sverige, for eksempel, finnes de slett ikke i samme utstrekning. Det ser ut til å skyldes at husene som bygges og restaureres i Norge, blir så tette.

– I bolighus fra 1950–60-tallet er det lite aktivitet, så sant de ikke er restaurert, peker han på. Han har ikke noen dokumentasjon på det, men tenker at det kan skyldes at husene i Norge er tettere og at det gjør at inneklimaet egner seg bedre for skjeggkre.

Pappemballasje

Samtidig er Norge på verdenstoppen i å kjøpe nye møbler. Skjeggkre kommer gjerne inn i huset med emballasjen.

– Vi anbefaler folk som kjøper kjøkken, møbler og andre ting i pappesker, å ta av emballasjen ute, understreker han.

Berntsen råder byggdriftere og vaktmestere til å pakke ut utendørs eller inne på et kontrollert område hvis det skal kjøpes og installeres møbler eller annet som kommer pakket i bølgepapp.

– Så anbefaler vi å plassere ut limfeller på strategiske punkter der vi vet det kan bli aktivitet av skjeggkre. Det er for at vi skal kunne gå inn og få gjort tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det er mye bedre å gå inn tidlig med rutiner for deteksjon. Da kan vi senke omfanget på bekjempelsen. Det reduserer både kostnader og giftbruk, sier Anstein Berntsen.

Her er tallene:

Folkehelseinstituttet har prøvd å bekjempe skjeggkre i en rekke forskjellige bygninger. FHI har brukt punktbehandling – små dråper med åte – med virkestoffet indoxacarb langs lister og naturlige skjulesteder.

I alle bygningene unntatt boligblokken fortsetter behandlingen og det kommer nye målinger.

Boligblokk: Skjeggkrebestanden falt med mer enn 90 prosent i løpet av åtte uker, og etter 28 uker ble det ikke observert noen dyr i de 16 leilighetene.

Rekkehus: Fire uker etter punktbehandlingen var antallet skjeggkre redusert med 76 prosent, og etter tolv uker var reduksjonen 90 prosent.

Barnehage: Skjeggkrebestanden falt med over 90 prosent de tolv første ukene, og bekjempelsen kan gjøres når lokalene ikke brukes.

Næringslokaler: I fem lokaler med våtrom og kjøkken falt skjeggkrebestanden med 99 prosent på tolv uker.

Bibliotek: Bestanden falt svært raskt. Etter fire uker var gjennomsnittlig fangst redusert med 90 prosent.