ET STORT SMIL: Hun får en boost på jobben hver dag – Frøya Skogerbø Kjellevold stortrives i jobben og er en av Norges hyggeligste håndverkere.

En boost hver dag

– Jeg så ikke denne komme, sier Frøya Skogerbø Kjellevold.

Published

– Jeg så ikke denne komme, sier Frøya Skogerbø Kjellevold. Plutselig vet osingene hvem hun er og stemmer på henne som Norges hyggeligste rørlegger.Hver eneste dag er hyggelig og morsom. Ikke fordi hun hadde noen barndomsdrøm om å bli rørlegger eller har planlagt karrieren sin i detalj. Nei, det er så enkelt som at hun trives i jobben.Det merker kundene. Så til de grader at 23-åringen har fått flere tusen stemmer som Norges hyggeligste håndverker.

Utvikler seg

– Jeg er jo ikke vant med så mye oppmerksomhet. Jeg kommer fra Os, og der merker jeg at folk vet hvem jeg er. De kommer bort og sier at de har stemt, forteller hun.Nå arbeider hun hos Hagenes i Bergen. Dit kom hun fra Clausen Rør, og læretiden hadde hun hos Engevik Rørleggerservice og Bjørgvin VVS.– Det er store forskjeller. Hos Engevik var det mest nyhus og service, Bjørgvin har anlegg – det var derfor jeg skiftet, for å komme borti alt og stå sterkere. Så begynte jeg i Clausen Rør fordi det var en kompis av meg som startet det. Veldig mye grums med gammelt arbeid og mye rehabilitering – det er da du må være på ditt mest kreative. Så begynte jeg her, og her er det mange flere kolleger. Du blir jo sterkere i faget og utvikler deg, og nå lærer jeg nye triks, konstaterer Frøya Skogerbø Kjellevold.

Arbeidsuke

Egentlig hadde hun ingen tanker om å bli rørlegger. – Alle stresser så mye over hva de skal bli. Jeg har ikke tenkt på de andre mulighetene jeg kunne hatt, men jeg ville sikkert vært engasjert da, også. Jeg tror det er litt spørsmål om hvordan holdningen til livet er, sier hun.Drømmen var å bli sjørøver. – Men min far sa at pirater ikke var så snille i virkeligheten, ler hun.– Da vi hadde arbeidsuke i niende klasse, spurte min far om jeg hadde lyst til å prøve rørlegging, så vi dro ned på det som da var Engevik og spurte om jeg fikk være der den ene uken. Han hadde prøvd det selv – han begynte som rørlegger på skolen, men hoppet av og gikk på gymnaset.– Min mor hadde også lyst til å bli håndverker, men fikk ikke lov av foreldrene. Min bror er kokk, så ingen av oss fikk lov til å gå gymnaset. Ikke at vi hadde noen planer om det, heller, sier hun.

Tilbud om læreplass

Etter uken på Engevik fikk hun brev med beskjed om at hvis hun skulle bli rørlegger, ville de gjerne ansette henne. Siden har hun kost seg på jobb.– Jeg liker bare at det er så tilfredsstillende. Når du gjør en jobb og alt er tett, er det en tilfredsstillelse. Når du ser en fin finish på et bad, er det en tilfredsstillelse. Du får en boost hver dag – det er det jeg merker, sier hun.

Finishen er glasuren

Så liker hun å møte kundene. – Jeg liker å være på besøk hos fru Hansen. Det jeg gjør, er nytt hver dag. Du kan gjerne rehabilitere et bad, men det er aldri helt likt. Det gøyeste er å se finishen. Det er glasuren på kaken, sier Kjellevold.Hun karakteriserer seg selv som pratesyk, i hvert fall så lenge kunden er interessert i å snakke. – Det viktigste når jeg er ute på service, er at de føler seg ivaretatt og at jeg strekker meg det lille ekstra så de føler seg trygge. Det er ikke bare-bare å ta inn et menneske i huset, sier hun.De fleste kundene er veldig koselige. Men hun møter noen vanskelige, også:– Det er ikke personlig, men noen har sagt at de ikke vil ha en kvinnelig rørlegger. Det varer nok ikke så lenge til, spår hun. Ingeborg-nettverket er godt å ha, og det hjelper godt å gå i arbeidsklær i barnehagen og være «jobbedame» i stedet for «jobbemann».

Blir aldri kjedelig

Nominasjonen og alle stemmene setter hun stor pris på. – Jeg så ikke den komme, sier hun. Den første som nominerte henne, var en venninne som er rørlegger selv.Hun ser like positivt på fremtiden som på årene hun har bak seg som rørlegger.– Rørlegging blir ikke kjedelig. Vi går spennende tider i møte. Det elektriske og rørfag går mer hånd i hånd, alt skal være så berøringsfritt som mulig, vi får lettere måter å gjøre ting på og materialene blir lettere. Før drev de med støpejern – nå har vi plast. Jeg skjønner ikke hvordan de klarte det – de må jo ha hatt muskler av stål, sier Frøya Skogerbø Kjellevold.

Powered by Labrador CMS