Geir-Løvdahl-til-venstre-og-Ronny-A-Øijord
Geir Løvdahl (til venstre) og Ronny A. Øijord hjelper gjerne både rørleggere, elektrikere og sluttbrukere

Derfor stopper pumpene

Når han får spørsmål om hvorfor pumpen har stoppet, har han tre spørsmål tilbake: Kom problemene brått eller gradvis, hvilken pumpetype er det, og hva har du sjekket ut?

– Det stilles naturligvis alltid spørsmål om hva som kan ha hendt når det er problemer med et pumpeanlegg, sier Ronny A. Øijord. Han har ansvaret for teknisk support hos E.M.S. Teknikk.

Mistet vannet

– De fleste har ikke tenkt så mye annet enn at de har mistet vannet i kranen, og kanskje noen også konstaterer at motorvernet har løst ut, sier han. Hvor du skal begynne feilsøkingen, er veldig forskjellig ut fra hvilken pumpe og styring det er snakk om.

– For tørrstilte pumper er første tilnærming gjerne «har du sjekket at akselen roterer fritt»? Er det noe tegn til liv i det hele tatt? Er det strøm frem til pumpen? spør Øijord.

Andre ganger må enten elektriker, rørlegger eller begge søke etter feil. Øijord minner om at strøm og vann potensielt er livsfarlig sammen. – I mange tilfeller kreves autorisert personell til pumpeanlegg, enten det er rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid som må utføres, peker han på.

Vil du lese flere saker som dette? Nå er det 50% rabatt på Rørfag ut året!

Slitasje og frost

Senkepumper i dype, borede brønner kan for eksempel slutte å virke etter noen år hvis kabelen ned til pumpen har fått en slitasjeskade. Pumpen roterer hver gang den starter og stopper, slik at kabelen i noen tilfeller skrubbes mot berget, og til slutt fører slitasjeskaden til driftsstans.

Sand, småstein, kalk, jernavleiringer eller humus kan tette til pumper eller utstyr.

– Vinterstid i Norge ser vi ofte problemer med frost som fører til driftsstans eller ødelagte pumper.

Det spørres ellers ofte om varmekabel, trykkbrytere, motorvern, tankstørrelse og hva lufttrykket på tanken bør være, forteller han.

Forkomprimering

Øijord trekker frem at lufttrykket på tanken – forkomprimering – er viktig for levetiden og for at anlegget skal fungere godt. Rørleggeren sjekker og setter lufttrykket når han installerer tanken. Men når det er et privat system, bør også sluttbrukeren enten få en innføring i hvordan det skal sjekkes eller få rørleggeren til å se på det minst én gang i året.

Regelen er at dette bør sjekkes én til to ganger i året, sier Ronny A. Øijord. Han råder til å gjøre det samme dagen som det skiftes batteri i røykvarsleren. Da blir det enklere å huske.

– Både rørleggere og elektrikere kan møte en utfordring når de skal installere en pumpe og kanskje ikke kjenner til produktet eller ser helheten som skal gi et velfungerende anlegg. Da er det også vanskelig å gi sluttbruker innføring i virkemåte og hva som skal til for ettertiden, fastslår han.

På jobb samtidig

Øijord hadde helst sett at rørlegger og elektriker var på slike jobber samtidig.

– Den som kommer først, gjør sin jobb, ofte uten den andre parten til stede. Det kan være uheldig, konstaterer han, selv om det også finnes de som har god kjennskap til begge fag. – God innjustering krever begge fag.

Skilt forsvinner

– Et uheldig eksempel er dokumentasjonen som følger med pumpen, men som har havnet i søpla sammen med emballasjen. Den er det viktig å ta vare på. Den inneholder blant annet et merkeskilt som skal limes fast ved motorvernet eller et sted der den kan fortelle hvilken pumpe som ble satt ned. Når så elektrikeren kommer for å sette i gang anlegget, eller hvis det oppstår et problem noen år senere, finnes det ingen informasjon om hva som sitter nedi bakken, beskriver han.

Det er tungt og unødvendig å dra opp en pumpe. Noen ganger kan E.M.S. Teknikk hjelpe elektrikeren med måledata slik at han kan måle og anta hvilken pumpe som er satt ned. Hvis en defekt pumpe skal skiftes ut, kan den også ha rotert mot berget i mange år slik at merkingen er slitt bort i tillegg.

– Kombinasjonen av en elektrisk måling og dybden pumpen henger på, kan som regel gi svar på hvilke data den gamle pumpen har, forklarer Øijord.

Lyn og torden

– Det er også mange muligheter for å velge styring og vern. Noen har brønner som renner over, mens andre har brønner som går tomme eller har andre problemer.

En pumpe som henger i en brønn godt nedi bakken, kan bli utsatt for spenningspulser eller skader når det har vært lyn og tordenvær. – Det finnes knapt bedre jordingspunkt enn en pumpe langt nedi en brønn, peker Ronny A. Øijord på.