byggdrifter-em-systemer-skolebygg

Byggdriftere kan hjelpe elever til bedre karakterer

Når CO₂-målingene og karakterstatistikken snakker med hverandre, kan byggdrifteren til og med hjelpe skoleelevene å få bedre karakterer. Men da må bygningen snakke samme språk som resten av teknologien.

SD-anlegget kan ikke sitte i et hjørne og snakke bare med seg selv. Informasjonen skal deles. Teknisk sjef Runar Solli i EM Systemer spår at rene byggprotokoller som Bacnet må vike for standardløsninger.

Drift og mye annet

Bergensbedriften vil fortsette å levere SD-anlegg. Men dataene i SD-anlegget må også kunne deles med andre programmer og andre funksjoner.

Som eksempel trekker han frem Bergen kommune, som kan tenke seg å få koblet oversikten over CO₂-nivået i hvert enkelt klasserom med karakterene til elevene som lærer i det samme klasserommet.

– Indirekte ser vi fremdeles på hvordan vi drifter byggene, men vi ser det i et større perspektiv og sammenholdt med andre ting som ikke har noe med byggdrift å gjøre, sier Solli.

Prater med teknologi

Programmer for kunstig intelligens, som for eksempel Watson, kan analysere slikt, men da må de ha tilgang til dataene. De kan ikke bli stoppet av protokoller som er spesiallaget for bygg og ikke snakker med noen andre.

– Åpenhet og tilgjengelighet er viktig. Da er det nødvendig å standardisere og bruke tradisjonelle IT-protokoller, sier Solli. Han mener at Bacnet, som det er mye snakk om i Norge, ikke er noen naturlig protokoll å bruke for å utveksle data med andre systemer:

– Det er ikke tradisjonelle byggautomasjonssystemer vi skal prate med. Vi skal prate med velferdsteknologi, som skal prate med samferdsel, sykehus og skole. Alle de forskjellige tingene skal utveksle data seg imellom. Det skal omtrent være så enkelt at en 17-åring kan sitte i kjellerstua hjemme og lage smarte løsninger.

Gamle byggprotokoller

Ifølge Runar Solli er de tradisjonelle byggprotokollene gammeldagse og tungvinte. Bacnet ble påbegynt på slutten av 1980-tallet. Protokollene sliter med å holde tritt med dagens teknologi. De eldre løsningene krever mye vedlikehold.

– All hjemmeautomatiseringen som skal skje, kommer til å følge IT-standardene i stedet for å være basert på den typen protokoller, sier han.

Solli illustrerer det med å se for seg at han går til en høyskole som utdanner programmerere. De får beskjed om å lage en enkel nettside der du kan hente ut romtemperaturen, vise yr.no og sette et settpunkt:

– To timer senere har gruppen som bruker et standard IT-grensesnitt, løst det. En uke senere kommer gruppen som bruker et Bacnet-grensesnitt og sier at «dette fikk vi ikke til». Tenk på hvor mange programmerere det finnes rundt i verden som kan håndtere standard IT-grensesnitt!

Rask kobling

Nå blir det snakk om å se mulighetene når alle som samler inn data, kan snakke sammen. – Samferdselsdata viser deg at bussen til ungdomsskolen er full – da må du gjøre noe med ventilasjonen, nevner Solli som eksempel. – Det er uendelig med muligheter, og det krever skarpere hjerner enn min for å se dem. Massevis av miljøer rundt i verden satser stort på disse områdene.

For EM Systemers del er det viktig å finne plassen sin i utviklingen. Det er neppe å lage den overordnede plattformen som sørger for at alle kommuniserer – heller å være en naturlig deltager som kan tilby noe på den nye plattformen.

– For eksempel skulle Kværner lage en digital tvilling av verftet sitt på Stord. Der har vi SD-anlegg. Konsulentfirmaet som skulle hjelpe, lurte på hvordan de skulle få ut data fra anlegget. Vi sendte informasjon klokken ni. Klokken ti hadde vi møte. Grensesnittet fungerte kjempegreit, men de ante ikke hva dataene var. Det tok to minutter å koble seg på, og det er der vi må være. Så må vi ha en datastruktur i bunnen som vi kan enes om i bransjen. Der kommer det et eller annet standardiseringsorgan som vil styre dette i en retning, tror han.