EGENPRODUSERT: Norske gårder har gjerne mye å fyre med.
EGENPRODUSERT: Norske gårder har gjerne mye å fyre med.

Landbruket neste for oljefri-jobbene

Også bøndene dropper oljefyr.

Published

Landbruket kjører klimasmart-prosjekt og fyrer med halm og kvist. Nå er det bøndenes tur til å forberede seg på oljefyr-forbud.

– De fleste ønsker å se på bioenergi og sol sammen, forteller Charlotte Forsberg. Hun er prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold og har nettopp hatt 40 bønder på kurs om solenergi.

Ikke sikret deg plass på Driftskonferansen 2019? Meld deg på nå!

Oljeutsettelse

Det hele er en del av pålegget om å gå bort fra fossilfyring. Mens boliger, offentlige bygg og næringsbygg stort sett er klare for forbudet mot fyringsolje og parafin fra nyttår, så har landbruket noen år ekstra på seg.

– Men våningshuset på gården er bolighus og har samme krav som andre boliger. Der er det mange som prøver å se det i sammenheng og ta resten samtidig med hovedhuset, sier Forsberg.

Hun forteller om en sektor som faller mellom flere stoler. Enova gir støtte til annet næringsliv, men ikke til landbruk. Innovasjon Norge gir ikke støtte til solenergi med mindre gården har bioenergianlegg samtidig.

Halm og tre

– Du må vel opp i 100 000 kilowattimer før det lønner seg å gå over til et stort flisfyringsanlegg. Så har du ved, noen har jordvarme i hovedhuset – det er mange forskjellige løsninger, sier Forsberg.

Korn- og kyllingbonde Lars-Otto Grundt i Eidsberg, han fyrer med halm og tømmer. Vannbåren varme fra ovnen hans spres til hele gården, og han bruker den også til å tørke kornet.

– Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier Grundt. Han regner med at han har halvert utgiftene til oppvarming, mens byggkostnadene ser ut til å ende rundt en million kroner.

HALVERT: Lars-Otto Grundt har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til fossilfritt og vannbårent.
HALVERT: Lars-Otto Grundt har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til fossilfritt og vannbårent.

Gror ned

– Ulempen med halmfyrer er at du må mate dem omtrent daglig, mens flisfyring er mer automatisert. Så kan det være litt problematikk rundt partikkelutslipp. Samtidig har virkesprisen økt slik at det ikke er like rimelig å få levert tømmer lenger, sier Charlotte Forsberg.

Hun ser at mange har gode muligheter med flisfyr, som samtidig kan brukes til busker og kratt som uansett bør renskes bort.

– Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Lars-Otto Grundt.

– Bøndene er blant dem som kjenner klimaendringene først på kroppen og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg.